Små tanker på bakgrunn av store hendelser......

Askeskya fra Island minner oss om at det er ting som ligger utafor menneskenes kontroll. Den svarte skya som spys ut fra Eyjafjallajökull og brer seg ut over sjø og land alt etter hvor vinden blåser, understreker at vi mennesker lever på jorda innafor naturens rammebetingelser. Jorda og naturen er i konstant endring sjøl om vi i løpet av et kort menneskeliv opplever forholdene som relativt stabile. Vi glemmer ofte at hver enkelt av oss bare får et lite blikk inn i jordas og menneskehetens historie. Vi blir også minnet om at naturen ikke forholder seg til landegrenser og nasjonaliteter.

”Økonomi-skya”, tegn på sammenbrudd i europeiske lands økonomi, kan også spre utrygghet. Etter 2. verdenskrig har vår del av verden, vårt land, vært preget av oppbygging og stadig bedre økonomiske forhold for folk. Nå ser vi tegn til at økonomisk vekst kanskje ikke kan ”vokse inn i himmelen”. Kanskje blir vi nødt til å endre både kurs og tenkning rundt økonomi framover? Kanskje vil ordet ”bærekraftig” snart få et mer reelt innhold? Kanskje ser vi at den vestlige verdens forbruk har skapt en kunstig økonomi som er avhengig av ytterligere økning i forbruk for å opprettholdes?

Ikke har jeg svarene på disse store spørsmålene. Og ikke hjelper det å gjemme seg under dyna og håpe at ”det går over” heller. Både askeskya og ”økonomi-skya” kan tvert imot øke bevisstheten på verdien av de nære ting. Uansett hvor små vi føler oss, hvor liten kommune vi bor i, så har vi mulighet til å bidra aktivt til det gode liv. Alle lever sitt liv i et lokalmiljø - enten vi bor i by eller på landet. Og alle har vi muligheten til å gjøre noe positivt – både for sin egen del og ikke minst for andre. Kanskje er det i vårt daglige arbeid, dugnadsarbeid, i samtalen med et medmenneske eller i organisasjonslivet vi finner livet mest meningsfylt? Kanskje er det fra Rakkavika, fra Lyshaugen, fra Pålhaugen eller fra vårt eget stuevindu vi har best utsikt til ”meningen med livet”?

… og med disse tankene i bakhodet, gir jeg meg i kast med tolkningen av kommuneproposisjonen