Mobildekning

Å ha god mobildekning er ikke noe som bare er ”kjekt å ha” i vår tid. Mobildekning gir også tilgang på mobilt bredbånd. Og til sammen er muligheten for å bruke disse to hjelpemidlene svært viktige forutsetninger både for bosetting og næringsutvikling – ikke minst for oss i grisgrendte strøk.
Telefon er ikke lenger noe en bare bruker for å ringe en venn, holde kontakt med familien og ringe etter servicetjenester. Med tilgang på mobilnett kan en utføre de fleste kontoroppgaver fra kjøkkenbenken, eller sofaen om en foretrekker det. En bestyrer bla. raskt og enkelt sine egne bankkonti (nettbank), en har tilgang på nyheter og tilgang på all verdens dokumenter en måtte ha bruk for enten i privat- eller jobbsammenheng. Det er fullt mulig å fylle flere sider med lister over alt en i dag kan bruke mobiltelefon og datanettet til.
En gårdbruker f.eks. som ikke har tilgang verken på mobilnett eller bredbånd, er ganske så handikappet i dagens virkelighet. Det forventes at alle skal kunne laste ned dokumenter og skjema via nettet, og at kommunikasjon med landbrukskontoret skal foregå per telefon og nett.
For folk som planlegger å starte egen virksomhet, er steder uten mobildekning uaktuelle som lokalitet. Jeg får tilbakemelding fra ungdom på at sjøl korte besøk på heimplassen (uten mobildekning og nettilgang) kan være problematisk for dem som er avhengig av å stå i kontakt med arbeidsgiver eller utføre arbeidsoppgaver mens de er heime. Og det er selvfølgelig ingen god reklame for et sted eller en kommune.
I Fosnes kommune er det mobildekning i de fleste områdene der det bor folk. Men det er fortsatt ”huller i mobilnettet”. Eller ”hvite felt” som det heter på Telenors dekningskart. Det er en prioritert oppgave å få gjort noe med disse områdene. Og som det meste annet, så er dette en oppgave som har både en økonomisk og en praktisk side.
Vi hadde nylig besøk av dekningsdirektøren i Telenor. Da lærte i alle fall ordføreren mye om mobilnett og hva som skal til for å oppnå målet om full mobildekning. Bla. lærte jeg at områder med mye folk og mye trafikk, er de områdene som automatisk får høyest prioritet hos utbyggerne. Det er der utbygging lønner seg i bedriftsøkonomisk tenking. Når disse områdene er bygd ut, blir restutbygginga et spleiselag mellom stat, fylke, kommune og operatør, sier Telenor-direktøren. 99,9 % av den norske befolkningen har god mobildekning på heimplassen, sa direktøren. Men bare 22 % av arealet i Norge har dekning. Det er også fortsatt slik at det er fasttelefonnettet som regnes som beredskaps-nett.
Før møtet forsøkte jeg å skaffe meg oversikt over hvor de ”hvite feltene” i Fosnes er. På lista mi stod da; På fastlandet: Rv 769 (veien over fjellet fra Salsnes til langt inni Namsos kommune), Salsnes, Briksillan, Myrvika, Årbuan, Nufsfjord (rv 777) og Straumen. På Jøa: Sandvika, Fosnesgrenda, Skjærvika og deler av Tranås. I tillegg kan det også nevnes at det ikke er dekning på hele leden som Namdalingen kjører (Namsos- Leka).
Både av kostnadsmessige årsaker, og av praktiske og arbeidsmessige årsaker, må kommunen prioritere, sier dekningsdirektøren. Ei mobilmast gir dekning i 35 km forutsatt fri sikt. Med mye ”gaupland” - viker, knauser, fjell – skal disse mastene plasseres klokt for å gi mest mulig dekning. I tillegg må de senderne som plasseres i masta peke (eller ”skyte”) i rett retning. Jeg har lenge spekulert på hvorfor det ikke er god mobildekning på Salsnes der en har fri sikt til senderen på Hundhammerfjellet. På dekningsdirektørens kart gikk svaret klart fram; masta på Hundhammerfjellet ”skyter” ikke i vår retning – den er laget for å gi dekning i Nærøy! Her vil en altså ha mulighet for en billigere løsning enn å sette opp ei ny mast. I beste fall vil det også ”treffe” Fosnesgrenda.
I den tida fasttelefon-nettet ble utbygd, tok staten, som eide Televerket, ansvar for utbygginga. De hadde leveringsplikt til dit det bodde folk. Slik er det ikke med mobilnett-utbygging, forstår jeg. Som ordfører i en kommune med lavt folketall, men med vidstrakt geografi, kunne jeg ønske at staten fortsatt tok ansvar for utbygging av de store infrastrukturtiltak. Det er et nasjonalt politisk mål at det ”ska bo folk i husan” over det ganske land. En systematisk statlig utbyggingsplan ville være å fortrekke framfor dagens virkelighet der alle kommuner må konkurrere om penger og om plass på prioriteringslista hos teleoperatørene.
Arbeidet med rest-utbygging av mobildekning i Fosnes er i gang.