Ordførerens hjørne oktober 2011
Etter valget......
Først vil jeg få takke for velgernes tillit. Jeg ser fram til fire nye år som ordfører. Kommunestyret ble også etter dette valget kraftig fornyet; bare fem av oss som satt i det forrige kommunestyret går på ny fireårsperiode.Det blir spennende! Jeg ønsker alle folkevalgte lykke til, og ønsker meg aktive lokalpolitikere.
Hovedutfordringa for Fosnes kommune er fortsatt antall innbyggere. Jo færre folk i en kommune, jo større utfordring å opprettholde tjenestetilbudet. Både statlige overføringer og skatteinngang er avhengig av folketallet. Ved forrige korsvei prøvde vi ut en tilflytterpakke. Denne ble evaluert og lagt bort etter to år. I dag tenker jeg at det ikke er ”lokke-pakker”, men et grunnleggende godt bo- og oppvekstmiljø, som er den beste reklamen for kommunen vår. Det får vi ved å ha godt kvalifiserte folk i de kommunale tjenestene, og ikke minst engasjerte innbyggere som bidrar til positive aktiviteter for barn og voksne. Sist mottatte kvartalsrapport på folketall viste 0, dvs. like mange hadde flytta ut av som inn til kommunen. Det velger jeg å tolke som et positivt tegn ettersom alle andre kvartalsrapporter i forrige fireårsperiode hadde negative tall.
Kommunestrukturdebatten pågår for fullt i Norge. For mange kan det synes som om det å redusere antall kommuner er et poeng i seg sjøl. Jeg tenker at hos oss spiller kommunen en rolle i lokalsamfunnet ut over det å være en tjenesteprodusent. Og at enn så lenge er folk i Fosnes tjent med at vi holder oss med eget kommunestyre og administrasjon. Med stadig flere samfunnsoppgaver lagt til kommunene, er små kommuner stadig mer avhengig av interkommunalt samarbeid. I Fosnes har vi funnet formen på dette gjennom Midtre Namdal samkommune. Det er vi fornøyd med. Men vi skal ikke stikke under en stol at det kan være utfordrende å være ”lillesøster” i samkommunen og argumentere for fordeling av arbeidsplasser når rasjonaliseringsargumentene tilsier at alt bør samles på ett sted, og dette stedet som oftest er i den største kommunen.
Hovedutfordringa for Fosnes kommune er fortsatt antall innbyggere. Jo færre folk i en kommune, jo større utfordring å opprettholde tjenestetilbudet. Både statlige overføringer og skatteinngang er avhengig av folketallet. Ved forrige korsvei prøvde vi ut en tilflytterpakke. Denne ble evaluert og lagt bort etter to år. I dag tenker jeg at det ikke er ”lokke-pakker”, men et grunnleggende godt bo- og oppvekstmiljø, som er den beste reklamen for kommunen vår. Det får vi ved å ha godt kvalifiserte folk i de kommunale tjenestene, og ikke minst engasjerte innbyggere som bidrar til positive aktiviteter for barn og voksne. Sist mottatte kvartalsrapport på folketall viste 0, dvs. like mange hadde flytta ut av som inn til kommunen. Det velger jeg å tolke som et positivt tegn ettersom alle andre kvartalsrapporter i forrige fireårsperiode hadde negative tall.
Kommunestrukturdebatten pågår for fullt i Norge. For mange kan det synes som om det å redusere antall kommuner er et poeng i seg sjøl. Jeg tenker at hos oss spiller kommunen en rolle i lokalsamfunnet ut over det å være en tjenesteprodusent. Og at enn så lenge er folk i Fosnes tjent med at vi holder oss med eget kommunestyre og administrasjon. Med stadig flere samfunnsoppgaver lagt til kommunene, er små kommuner stadig mer avhengig av interkommunalt samarbeid. I Fosnes har vi funnet formen på dette gjennom Midtre Namdal samkommune. Det er vi fornøyd med. Men vi skal ikke stikke under en stol at det kan være utfordrende å være ”lillesøster” i samkommunen og argumentere for fordeling av arbeidsplasser når rasjonaliseringsargumentene tilsier at alt bør samles på ett sted, og dette stedet som oftest er i den største kommunen.

