Bestilling av oppmåling og søknad om deling.

Følgende skjemaer benyttes ved søknad om deling og bestilling av oppmålinger.

• Deling og rekvisisjon av oppmåling. (Skjema med dataregistrering)

• Nabovarsel. (Skjema med dataregistrering)

• Gjenpart av nabovarsel. (Skjema med dataregistring)

• Erklæringen om arealoverføring. (Skjema med dataregistrering)

• Søknad om dispensasjon. (Skjema med dataregistrering)

Søknad om oppretting av ny grunneiendom, festegrunn og arealoverføring er søknadpliktige tiltak etter plan- og bygningsloven. I disse tilfellene kan en også bruke byggsøkskjemaene. Skjemaene må leveres på papir, da Fosnes kommune ikke ennå kan ta imot søknaden elektronisk.

Deling og oppretting av ny grunneiendom, festegrunn og arealoverføring. 
Hvordan eiendommer opprettes og registreres er bestemt i matrikkelloven. Matrikkelloven trådde i kraft 1 januar 2010. Den avløste den gamle delingsloven fra 1978. Matrikkelloven stiller nye krav til bl.a. saksbehandling og gjennomføring av oppmålingsforretningen. Den har også strenge tidsfrister for når oppmålingsforretningen skal være gjennomført.

Fristen for gjennomføring er normalt 16 uker. Fristen løper fra når fullstendig søknad foreligger, eller fra når eventuelt delingsvedtak er klart. Oversittes denne fristen kan kommunen bare kreve 2/3 av gebyret. Det er anledning til å innføre egne frister for vinterhalvåret, og i Fosnes er det gjort unntak for saker som kreves mellom november og mai. For saker som kommer inn i denne perioden gjelder ikke fristen på 16 uker. 

Søknad om oppretting av grunneiendom, festegrunn og overføring av areal mellom eiendommer krever tillatelse etter plan- og bygningsloven og eventuelt jordloven. Søknaden består av følgende deler:

1 Søknad om deling og rekvisisjon av oppmåling
2 Gjenpart av nabovarsel
3 Situasjonsplan
4 Dersom søknaden krever dispensasjon fra planverket, må det søkes om dispensasjon. Legg ved egen søknad, eller bruk søknadskjema.
5 Dersom det søkes om arealoverføring må skjemaet: «Erklæring om arealoverføring» legges ved.

Nabovarsel og situasjonskart.
I Nabovarselet informerer du naboer og at du har søkt. Det være seg opprettelse av ny eiendom, oppføring av bygning og alle andre tiltak som er søknadspliktige etter plan og bygningsloven. Nabovarsel kan sendes som rekommandert sending eller overleveres personlig mot kvittering. Sammen med nabovarselet skal det ligge ved et situasjonskart slik at det klart framgår hva det er søkt om. Det er denne kvitteringen som kalles gjenpart av nabovarsel. Dermed vet kommunen at naboer er formelt varslet. Dersom du er usikker på navn og adresse til alle som er naboer til eiendommen din, får du opplyst dette hos kommune.

Kart og situasjonsplan kan du lage selv eller du kan henvende deg til kommunen. Eiendomkartet i matrikkelen finner du her. Skog og landskap har gode kart som du finner her. Dette kartet bygger også på eiendomsgrensene i matrikkelen.

Tilleggsareal og grensejusteringer.
Grensejustering kan benyttes der kun mindre areal overføres mellom eiendommer jf. matrikkellovens § 16. Ved grensejustering kan arealet for involverte enheter økes eller reduseres med inntil 5 %, men maksimalt 500 m2.

Dersom det er større arealer som skal overføres, må en bruke arealoverføring eller fradele et tilleggsareal. Tilleggsarealet blir da en ny grunneiendom som så sammenføyes med den eiendommen som skal motta areal.

Søknaden består av følgende deler:
1 Søknad om deling og rekvisisjon av oppmåling.
2. Situasjonsplan.

NB. Ved grensejustering må alle involverte parter underskrive på skjemaet.

Ved tilleggsareal og arealoverføring må en søke om deling som vist ovenfor.

Grensepåvisning, klarlegging av eksisterende grenser og retting av grenser.
Dersom eiendommen tidligere er målt, kan gamle grensepunkter påvises ved måling og nye grensemerker kan settes ned.

Søknaden består av følgende deler:
1 Søknad om deling og rekvisisjon av oppmåling.
2. Situasjonsplan.

Dersom det ikke eksisterer tilfredsstillende målebrev eller annen beskrivelse av eiendommen, kan grensene klarlegges ved en oppmålingsforretning. Mange eiendommer har kun en gammel skylddeling eller gamle kart som sier noe om grensene, men disse kan være dårlig beskrevet og til dels svært unøyaktige. Noen ganger er også grensene på kartet feil. En må huske på at det digitale eiendomskartet ble lagd på grunnlag av økonomisk kartverk og flyfotografeinger rund ca 1980. Det var da viktig å få etablert et digitalt kartverk, og alle grenser ble ikke riktig registrert. Det er først i de seinere år at eiendomsinformasjon er blitt tilgjengelig via internett, og en regner med at mange feil vil bli oppdaget. For at det skal være enklere å rette grenser som er feilregistrerte, har matrikkelloven en bestemmelse som kalles «avtale om eksisterende grense». Den går i korthet ut på at dersom ei grense ikke tidligere er målt, kan partene avtale hvor grensen skal gå. Avtalen må gjelde en eksisterende grense og dette bør dokumenteres for eksempel ved gamle kart, gamle skogbruksplaner o.l. Ta kontakt med kommunen for mer informasjon. Kommune er også behjelpelig med å sette opp en avtale om eksisterende grense. Retting av eiendomsgrenser stiller strenge krav til dokumentasjon. Grensebeskrivelsene i et skylddelingsdokument gjelder foran grensebeskrivelsen i det digitale eiendomskartet. Det betyr at eiendomsgrensene kan rettes på grunnlag av skylddelingsdokumentet. Ved all retting av grenser skal kommunen informere de berørte parter.

Hvem som kan rekvirere oppmåling.
Den som er eier av en eiendom (har grunnbokshjemmel) kan kreve en oppmålingsforretning for eiendommen. Dersom en annen enn eieren skriver under på kravet, må det legges ved fullmakt til dette. Gjelder rekvisisjonen et sameie, må samtlige sameiere skrive under på kravet dersom sameiet ikke har vedtatt at styret eller andre har fullmakt til å framsette krav. Skriftlig fullmakt skal legges ved og ikke være over ett år gammel. Advokater behøver ikke å legge fram skriftlig fullmakt, med mindre kommunen finner grunn til å kreve det. Hvis det er et firma som er eier av eiendommen, må firmaattest av nyere dato legges ved kravet.

Matrikkelbrev.
Tidligere ble det laget et målebrev på de eiendommene som ble fradelt og oppmålt, men i Matrikkelloven er målebrevet erstattet av et matrikkelbrev. Matrikkelbrevet er en utskrift fra matrikkelen, og gir dermed all informasjon som er registrert om eiendommen. Matrikkelbrevet innholder opplysninger om bygninger, adresser, tidligere forretninger matrikkelenheten har vært involvert i, kart og koordinater m.m. Det vil også bety at et matrikkelbrev for en eiendom vil endre innhold når det skjer forandringer med eiendommen. Matrikkelbrevet utstedes og attesteres av kommunen, og det må betales gebyr for dette. Alle kan bestille og få tilsendt matrikkelbrev for en eiendom. Dersom du ønsker et matrikkelbrev for din egen eiendom, så er dette gratis. Matrikkelbrevet er et verdidokument en bør ta vare på.

Gebyr
Arbeidet med en oppmålingsforretning er gebyrbelagt, og det er vedtatt eget regulativ for dette. Opplysninger om gebyrene kan fås hos kommunen og regulativet finnes også på kommunens hjemmesider.

For alle forretninger som skal tinglyses, må det betales tinglysningsgebyr til staten. Dette kommer i tillegg til de kommunale gebyrene. Ved fradeling og arealoverføring må det også betales dokumentavgift til staten på verdien av arealet, og denne avgiften er på 2,5% av markedsverdien på arealet. Nærmere opplysninger om dokumentavgiften kan fås hos kommunen.